Slik lager du et treningsprogram: guide for trenere

Et rammeverk uten fyll for trenere: gjør en behovsanalyse, velg splitt, sett volum og progresjon, og lever et program som klienten faktisk følger.

Trainera Team
21. oktober 2026
9 min lesetid
Slik lager du et treningsprogram: guide for trenere
lage treningsprogramtreningsprogram for klienterpersonlig trenerperiodiseringprogresjonsmodellercoaching

Få ditt gratis AI-program for trening og kosthold på 60 sekunder

Start med en behovsanalyse, ikke med en mal

Forskjellen på et program som fungerer og et som blir ignorert, er de ti minuttene du bruker før du skriver en eneste øvelse. En behovsanalyse forteller deg hva akkurat denne klienten trenger, hva vedkommende realistisk klarer, og hva som går galt hvis du bommer.

Gå gjennom fire ting: målet, timeplanen, historikken og begrensningene. Hva vil klienten egentlig oppnå de neste 12 ukene (styrke, muskelvekst, fettap eller generell prestasjon)? Hvor mange dager i uken kan klienten trene, og hvor lenge? Hvor lang treningserfaring har klienten, og hvordan ser skadehistorikken ut? Hvilket utstyr finnes, og hva hater klienten så mye at vedkommende slutter? Skriv ned svarene. Alt som kommer etterpå, bygger på dem.

Gjør målet om til en retning for treningen

Hvert mål endrer hvilke spaker du drar i. Styrke betyr færre repetisjoner, høyere intensitet, lengre pauser og tunge basisøvelser. Muskelvekst betyr et moderat antall repetisjoner, moderat til høyt volum og kortere pauser. Fettap handler mest om kosthold og etterlevelse, så treningen skal bevare muskelmassen og forbrenne energi uten å ødelegge restitusjonen. Prestasjon avhenger av idretten, men blander som regel styrke, eksplosivitet og kondisjon. Si retningen høyt, så har hver senere beslutning et referansepunkt.

Velg frekvens og splitt etter tid, ikke etter idealer

Den beste splitten er den klienten faktisk gjennomfører. Tilpass frekvensen til dagene klienten ga deg i behovsanalysen, og velg så en struktur som passer.

  • 2 dager: to helkroppsøkter. Enkelt, gir mye og er vanskelig å hoppe over.
  • 3 dager: helkropp x3, eller push/pull/bein for litt mer erfarne klienter.
  • 4 dager: overkropp/underkropp x2. Mitt standardvalg for de fleste viderekomne klienter.
  • 5-6 dager: push/pull/bein to runder, eller en blanding av overkropp/underkropp/helkropp, for dedikerte løftere som faktisk tåler å restituere så mye.

Høyere frekvens lar deg fordele volumet over uken slik at hver muskel trenes to ganger, og de fleste responderer bedre på det enn på kroppsdelssplitt der hver muskel får én økt i uken. Men en perfekt plan på fem dager som klienten bare gjennomfører tre dager av, er dårligere enn en plan på tre dager som blir fullført. Lag programmet for den kalenderen som finnes.

Velg basisøvelser først og tilpass etterpå

Bygg hver økt rundt en eller to store basisøvelser som gir mest tilpasning for tiden: knebøy, markløft, hoftehengsel, benkpress, skulderpress, roing og pull-ups. De er ryggraden. Legg deretter til hjelpeøvelser for musklene som basisøvelsene bommer på eller trener for lite.

Tilpass derfra. Har klienten ømfintlige skuldre, bytt benkpress med stang ut med manualer eller en press med nøytralt grep. Ikke stativ hjemme? Goblet-knebøy og rumensk markløft med manualer dekker det meste. Hvis noen virkelig hater knebøy med stang på ryggen, gir frontbøy eller beinpress samme stimulus uten krangel. Øvelsen er et verktøy for å belaste et bevegelsesmønster, ikke en religion. Velg varianten klienten kan utføre godt, belaste trygt og utvikle seg i.

Sett volum, intensitet, sett og repetisjoner etter mål

Volum (harde sett per muskel per uke) er den viktigste spaken din. Et praktisk spenn for de fleste klienter er 10-20 harde sett per muskel per uke. Start i den nedre delen og øk etter hvert som kroppen tilpasser seg. Intensitet er hvor tungt det er i forhold til maks, og den styres som regel med repetisjoner i reserve (RIR): la 1-3 repetisjoner være igjen i tanken på arbeidssettene, så kvaliteten holder seg.

  • Styrke: 3-6 repetisjoner, 3-5 sett på hovedløftene, 1-2 RIR, pause 2-4 minutter.
  • Muskelvekst: 6-12 repetisjoner (opptil 15-20 på isolasjonsøvelser), 3-4 sett, 1-2 RIR, pause 60-120 sekunder.
  • Fettap: behold belastningen fra muskelvekst for å bevare musklene. Det er underskuddet som fjerner fettet, ikke sirkeltrening med mange repetisjoner.
  • Prestasjon: færre repetisjoner og full pause på eksplosivt arbeid, deretter kondisjon som passer målet.

Ikke press volumet til taket allerede første uke. La det være rom for å legge til sett gjennom blokken, for mer stimulus er progresjonsvalutaen din, og du kan bare bruke den hvis du har spart noe.

Velg en progresjonsmodell og gjør den konkret

Et program uten en progresjonsregel er bare en treningsøkt. Klienten må vite nøyaktig hvordan det skal bli tyngre over tid. Grunnprinsippet er progressiv overbelastning: gjør litt mer over tid. Det finnes tre tydelige måter å skrive den på.

Lineær progresjon

Legg på en liten fast vekt hver økt mens repetisjoner og sett er de samme: 2,5 kg på overkroppsløft og 5 kg på underkroppsløft, uke etter uke. Perfekt for nybegynnere, fordi de tilpasser seg raskt. Det stopper opp når hoppene blir større enn restitusjonen klarer å følge, og det er signalet ditt til å bytte modell.

Dobbel progresjon

Mitt standardvalg for viderekomne klienter og for hjelpeøvelser. Gi et repetisjonsspenn, for eksempel 8-12. Behold vekten til klienten når toppen av spennet i alle sett, øk så vekten og gå tilbake til bunnen. Modellen regulerer seg selv og fjerner gjettingen rundt belastning i isolasjonsøvelser.

RPE og autoregulering

Foreskriv anstrengelse i stedet for en fast vekt: jobb opp til et sett på RPE 8 (2 repetisjoner i reserve). På en sterk dag løfter klienten mer, på en sliten dag mindre, men anstrengelsen er den samme. Det er den mest fleksible modellen og den som best tåler dårlig søvn og stress, men den krever mer ærlighet og erfaring av klienten. Bruk den med folk som kan vurdere sin egen anstrengelse.

Legg til periodisering uten å gjøre det komplisert

Periodisering betyr bare at du deler treningen inn i faser, slik at klienten fortsetter å utvikle seg uten å bli utbrent. Du trenger ikke et regneark med greske fagord. Kjør blokker på 3-4 uker der volum eller intensitet øker, fulgt av en lettere deload-uke (omtrent halvparten av settene, eller lavere intensitet) slik at trettheten slipper og tilpasningen tar igjen. De fleste klienter trenger en deload hver 4.-8. uke, eller når både prestasjon og motivasjon synker. Det gir 90% av gevinsten for nybegynnere og viderekomne. Spar avansert blokkperiodisering til avanserte utøvere.

Fyll inn oppvarming, hjelpeøvelser og kondisjon

Hver økt starter med oppvarming: noen minutter for å heve kroppstemperaturen, deretter stigende sett på den første basisøvelsen (tom stang, så gradvis tyngre singler eller tripler opp til arbeidsvekten). Dropp mobilitetsrutinen på 20 minutter med mindre det finnes et konkret behov.

Hjelpeøvelser retter seg mot svakheter og musklene som hovedløftene treffer for lite: armer, bakre skuldre, legger, kjernemuskulatur og ettbeinsøvelser. To til fire hjelpeøvelser per økt er nok. Kondisjon planlegges med vilje, ikke som straff: 1-3 økter i uken med lavintensiv kondisjon for klienter som har fettap eller prestasjon som mål, lagt langt nok unna de tunge beindagene til at restitusjonen ikke blir sabotert.

Skriv det slik at klienten faktisk forstår det

Et program klienten ikke kan lese, er et program som ikke blir fulgt. Vær tydelig. Oppgi sett, repetisjoner, mål for RIR eller RPE og pause for hver øvelse. Legg til et kort teknikkråd der det betyr noe ("stram kjernen før du går ned"). Skriv progresjonsregelen i én setning øverst: "Når du når toppen av spennet i alle sett, øker du vekten neste uke." Lenk til en video for alt som er nytt. Gå ut fra at klienten leser programmet alene på et fullt treningssenter uten noen å spørre.

Bruk maler uten at programmene blir generiske

Maler gjør deg effektiv og konsekvent, og det er ingenting galt med dem. Feilen er å sende ut malen uendret. Ha en grunnstruktur per mål, og tilpass det som betyr noe: bytt øvelser etter klientens utstyr og skader, juster volumet etter restitusjonen og sett startvektene ut fra klientens faktiske tall. Skjelettet kan gjenbrukes, passformen må være personlig. Når du bygger programmer fra et ekte øvelsesbibliotek i en coachingprogramvare, går det raskt: du kopierer en utprøvd mal, bytter noen bevegelser og leverer på noen minutter i stedet for å starte med et blankt ark hver gang.

Følg opp og juster ut fra innsjekkene

Programmet er en hypotese, og innsjekkene viser om den stemmer. Se hver eller annenhver uke på hva som faktisk skjedde: Gjennomførte klienten øktene? Går vekter og repetisjoner oppover? Hvordan er søvn, stølhet og motivasjon? Beveger kroppsvekten seg i riktig retning for målet? Hvis det går fremover og restitusjonen er god, la programmet være og la progresjonen gå. Hvis løftene står stille i to uker eller mer til tross for god innsats, endre én variabel, ikke fem: legg til et sett, bytt en øvelse som har stoppet opp, eller planlegg en deload. Små justeringer basert på data slår å skrive om hele planen på magefølelsen.

Lever programmet: app eller PDF

En PDF holder i starten, men det er et dødt dokument. Klienten kan ikke logge i den, du ser ikke om det er trent, og hver endring betyr at du må sende en ny fil. En coachingapp løser alt dette: klienten ser dagens økt med videoer, logger sett og repetisjoner underveis, og du får løpende data om gjennomføring og prestasjon som du bruker i neste justering. Særlig i nettcoaching er nettopp den tilbakemeldingssløyfen selve produktet. Hvis du går fra coaching ansikt til ansikt til coaching på avstand, går vår guide til å starte med nettcoaching grundig gjennom leveransedelen.

Et eksempel fra start til slutt

La oss si at klienten din heter Maya: viderekommen, vil ha muskelvekst, kan trene fire dager i 60 minutter, har tilgang til et fullt utstyrt treningssenter og har en litt irritert venstre skulder. Behovsanalysen er klar. Retning: muskelvekst. Frekvens: fire dager, altså overkropp/underkropp x2. Øvelser: manualpress med nøytralt grep i stedet for benkpress med stang (skånsomt for skulderen), pluss roing, rumensk markløft, beinpress, nedtrekk og målrettede hjelpeøvelser for armer og bakre skuldre. Volum: start på 12 harde sett per muskel per uke, med rom opp til 18. Repetisjoner: 6-12 på basisøvelser, 10-15 på isolasjonsøvelser, alt på 1-2 RIR. Progresjon: dobbel progresjon, altså nå toppen av spennet i hvert sett og så øke vekten. Periodisering: bygg volum i tre uker og ta en deload i uke fire. Leveranse: tildelt i appen med videoer og logging, så du ser tallene hennes stige og kan fjerne skulderøvelsen hvis den begynner å plage. Det er et komplett og personlig program, skrevet i én omgang ut fra et tydelig rammeverk.

Les videre

Ofte stilte spørsmål

Hvordan lager man et treningsprogram for en klient?

Start med en behovsanalyse: mål, tid per uke, treningserfaring, skader og utstyr. Velg frekvens og en splitt som passer timeplanen, bygg øktene rundt basisøvelser, sett volum og repetisjoner etter målet, og legg til en tydelig progresjonsregel. Skriv slik at klienten kan følge programmet alene, og juster deretter ut fra innsjekkene.

Hvor mange øvelser bør det være i en treningsøkt?

For en økt på 45-75 minutter holder det med omtrent 4-7 øvelser: en eller to store basisøvelser pluss to til fire hjelpeøvelser. Færre og hardere sett på riktige bevegelser slår en lang liste klienten ikke rekker. Prioriter basisøvelsene, og legg så til hjelpeøvelser for svakheter og musklene de store løftene bommer på.

Hvor ofte bør man bytte treningsprogram for en klient?

Bytt når fremgangen stopper opp, ikke etter en fast kalender. Hvis klienten fortsatt legger på repetisjoner eller vekt og restituerer godt, fortsett. De fleste programmer fungerer i 4-8 uker. Når løftene står stille i to uker eller mer til tross for god innsats, endre én variabel eller legg inn en deload i stedet for å skrive om alt.

Lineær eller bølgende periodisering: hva er best?

Lineær progresjon øker belastningen jevnt og passer nybegynnere som tilpasser seg raskt. Bølgende periodisering varierer repetisjoner og intensitet gjennom uken (tunge, middels og lette dager), slik at mer erfarne klienter kan trene en egenskap oftere uten overbelastning. Start lineært, og gå over til bølgende når klienten stopper opp og trenger variasjon i stimulus.

Bør man bruke maler til klientprogrammer?

Ja. Maler gjør deg konsekvent og rask, og det er ingenting å skamme seg over. Regelen er å aldri sende ut en mal uendret. Ha en grunnstruktur per mål, og tilpass så øvelser, volum og startvekter til klientens utstyr, skader og tall. Skjelettet kan gjenbrukes, passformen må være personlig.

Sett det ut i livet med Trainera

Få ditt gratis AI-program for trening og kosthold på 60 sekunder

1 970+ øvelser, wearables og fremgangssporing, gratis og uten kort. AI-skanning av mat følger med Premium. Tren på egen hånd eller med en sertifisert coach.

Del artikkelen