EUs KI-forordning for treningsapper: artikkel 50

Gjelder EUs KI-forordning for treningsappen eller coachingvirksomheten min?

Tilbyr du en KI-chatbot eller en KI-coach som folk i EU snakker med, er svaret ja: siden 2. august 2026 krever artikkel 50 i KI-forordningen (AI Act) at tilbyderen forteller brukerne at de har med KI å gjøre, senest ved første interaksjon. Generative systemer må i tillegg merke resultatene sine maskinlesbart, og systemer som allerede var på markedet før 2. august 2026, har frist til 2. desember 2026 for den delen. En trener som bare bruker ChatGPT til å lage utkast til programmer, er som regel idriftsetter, med langt færre plikter.

Oppdatert 28. oktober 2026

Guiden er skrevet for tre personer: treneren som lager programutkast med en generell chatbot, treningsappen som har sin egen KI-coach, og white label-partneren som selger andres KI under eget merke. Hvert juridiske punkt nedenfor lenker til teksten i forordning (EU) 2024/1689 på EUR-Lex, til Europakommisjonens AI Act Service Desk eller til kommisjonens egne retningslinjer. Det er ikke juridisk rådgivning, og der loven lar et spørsmål stå åpent, sier artikkelen det i stedet for å gjette.

Et ord om Norge: Norge er ikke medlem av EU, men et EØS-land. Hvordan og når forordningen blir en del av norsk rett, tar ikke denne artikkelen stilling til. Det som står i forordningen selv, er at den gjelder tilbydere som bringer KI-systemer på markedet i EU uansett hvor de er etablert, og tilbydere utenfor EU når resultatet brukes i EU. Har du kunder i Sverige, Danmark, Tyskland eller et annet EU-land, gjelder den altså deg.

Tre roller i treningsbransjen, kort fortalt

Rollene kommer fra definisjonene i artikkel 3: en tilbyder utvikler et KI-system, eller får det utviklet, og bringer det på markedet eller tar det i bruk under eget navn eller varemerke; en idriftsetter bruker et KI-system under sin myndighet, unntatt ved personlig, ikke-profesjonell bruk.

Hva artikkel 50 faktisk krever

Artikkel 50 inneholder fire separate plikter. Bare de to første treffer de som lager appene; de to andre treffer den som bruker systemet.

• Interaktiv KI (nr. 1), tilbyderens plikt. Et system som skal samhandle direkte med mennesker, må utformes slik at de vet at de snakker med KI, med mindre det er åpenbart for en rimelig godt informert og oppmerksom person i sammenhengen.
• Generert innhold (nr. 2), tilbyderens plikt. Systemer som genererer syntetisk lyd, bilde, video eller tekst, må merke resultatene i et maskinlesbart format slik at de kan gjenkjennes som KI-generert. Verktøy som bare gjør vanlig redigering, som å rette grammatikk, er unntatt i den grad.
• Følelsesgjenkjenning og biometrisk kategorisering (nr. 3), idriftsetterens plikt. Bruker du et slikt system, må du informere de som utsettes for det, og behandle dataene deres etter GDPR.
• Deepfakes og tekst av allmenn interesse (nr. 4), idriftsetterens plikt. Opplys om deepfakes. Opplys om KI-generert tekst som publiseres for å informere offentligheten om saker av allmenn interesse, med mindre et menneske har gått gjennom den og en person har redaksjonelt ansvar.

Artikkel 50 nr. 5 sier hvordan: informasjonen skal være klar og lett å skille ut, gis senest ved første interaksjon eller eksponering, og oppfylle krav til tilgjengelighet.

Datoene og øvre grense for bøter

• 20. juli 2026: kommisjonen publiserte retningslinjene for åpenhetspliktene i artikkel 50 (full tekst).
• 27. juli 2026: Digital Omnibus on AI, forordning (EU) 2026/1744, trådte i kraft, noe både kommisjonens side om KI-forordningen og AI Act Explorer bekrefter. Den flyttet høyrisikoreglene for områdene i vedlegg III til 2. desember 2027. Artikkel 50 ble ikke flyttet.
• 2. august 2026: KI-forordningen gjelder generelt etter artikkel 113, artikkel 50 inkludert, også for systemer som allerede var i drift.
• 2. desember 2026: den ene overgangsordningen omnibusen la til, i artikkel 111 nr. 4: tilbydere av generative systemer som kom på markedet før 2. august 2026, må oppfylle merkeplikten i artikkel 50 nr. 2 innen denne datoen. Opplysningen om chatbot har ingen slik utsettelse.

Retningslinjene har en nyttig detalj: resultater generert før 2. august 2026 trenger ikke merkes i ettertid. Gamle KI-skrevne planer i en kundes historikk er ikke problemet; nye resultater er det.

Bøtene fastsettes av hvert medlemsland, men artikkel 99 nr. 4 setter taket for brudd på artikkel 50 til 15 millioner euro eller 3 % av global årsomsetning, det som er høyest. For små og mellomstore bedrifter og oppstartsselskaper snur artikkel 99 nr. 6 dette til det som er lavest, og medlemslandene skal ta hensyn til den økonomiske levedyktigheten til små bedrifter.

Hvis du er trener og lager planer med ChatGPT

I praksis gjelder dette de fleste trenere som leser dette. Du bruker en generell chatbot i virksomheten, så du er idriftsetter av det systemet. Opplysningsplikten i artikkel 50 nr. 1 og merkeplikten i nr. 2 ligger hos selskapet som tilbyr chatboten, ikke hos deg.

To ting gjelder likevel.

Det første er regelen om tekst av allmenn interesse. En treningsplan sendt til én kunde er ikke "publisert" tekst: retningslinjene nevner privat, mellommenneskelig korrespondanse i yrkessammenheng som eksempel på tekst som ikke er publisert. Bloggen din er noe annet. Blant kommisjonens egne eksempler på tekst som må merkes, er en KI-redigert livsstilsartikkel som sammenligner dietter for en bestemt sykdom. Publiserer du KI-skrevne artikler om ernæring og helse, må enten en kvalifisert person gå gjennom innholdet mens du har redaksjonelt ansvar, eller så merker du dem. En rask stavekontroll teller ikke som gjennomgang, ifølge retningslinjene.

Det andre er KI-kompetanse. Artikkel 4 ber tilbydere og idriftsettere om å sørge for KI-kompetanse hos ansatte som bruker KI på deres vegne. For en trener som jobber alene, handler det mest om å vite hvor verktøyet er svakt: oppdiktede tall, skader som overses, planer som ikke stemmer med oppstartsskjemaet.

KI-forordningen tvinger deg ikke til å fortelle en kunde at ChatGPT hjalp til med planen. Å gjøre det likevel er rett og slett god praksis, og retningslinjene påpeker at for en tjeneste som selges som KI-drevet, for eksempel virtuell coaching, kan forbrukerretten regne KI-delen som en hovedegenskap som skal opplyses om før avtalen inngås. Vil du ha bedre utkast, går våre ChatGPT-prompter for personlige trenere gjennom selve promptingen.

Hvis appen din har sin egen KI-coach

Da er du tilbyder, og virkeområdet i artikkel 2 gjelder tilbydere som bringer systemer på EU-markedet uansett hvor de holder til, og tilbydere utenfor EU når resultatet brukes i EU. En amerikansk app med tyske brukere er omfattet.

Retningslinjene er konkrete om hva som fungerer. Gode eksempler: en chatbot som åpner samtalen med å si at den er KI, et enkelt banner som "Du samhandler med et KI-system", et fast KI-merke ved siden av skrivefeltet. Ikke nok i seg selv:

• en linje i vilkårene eller personvernerklæringen
• en vag merkelapp som "assistent", eller et menneskenavn og et bilde som kan villede
• en generell merknad om at "tjenestene på dette nettstedet bruker KI"
• en teknisk formulering som "drevet av en LLM", som ikke sier at brukeren snakker med en maskin

Helseråd er en av sammenhengene der retningslinjene forventer mer enn én melding: periodiske påminnelser er trolig nødvendige der brukere kan bli villedet. Retningslinjene forventer også at systemet sier at det er KI hver gang en bruker spør om hva det er.

Så er det merkingen. Skriver KI-coachen din planer, matforslag eller bilder, er det generert tekst og genererte bilder etter artikkel 50 nr. 2. Var funksjonen i drift før 2. august 2026, er fristen 2. desember 2026; en funksjon lansert senere måtte merkes fra første dag.

Hvis du selger en white label KI-coach under ditt merke

Her er det ærlige svaret "det kommer an på". Definisjonen av tilbyder i artikkel 3 dekker alle som får utviklet et KI-system og bringer det på markedet under eget navn eller varemerke. Retningslinjene legger til at et selskap som tar et eksisterende generativt system, endrer det og tar det i bruk under eget navn, blir tilbyder av det nye systemet. Den uttrykkelige regelen om nytt merke i artikkel 25 er skrevet for høyrisikosystemer, og retningslinjene nevner ikke videresalg under white label med navn.

Hva følger av dette i praksis? Skriv det inn i kontrakten. Avtal hvem som bygger KI-opplysningen inn i grensesnittet, hvem som står for maskinlesbar merking, og om du kan gi KI-personaen et nytt navn. Å gi den et menneskelig fornavn med et stockbilde er nettopp den typen menneskelignende fremstilling retningslinjene advarer om kan villede. Be deretter en advokat bekrefte rollen din. Vurderer du en app med eget merke mer generelt, tar guiden vår om white label treningsapp for trenere for seg forretningssiden.

Der treningsapper nærmer seg de mer risikable kantene

Artikkel 50 nr. 3 gjelder følelsesgjenkjenning og biometrisk kategorisering. Begge er definert i artikkel 3 som noe som bygger på biometriske data. En humørskår kunden selv skriver inn, er ikke det. En funksjon som leser stress eller følelser fra ansikt eller stemme, eller som sorterer folk i kategorier ut fra kroppsbilder, kan være det, og da må idriftsetteren informere de som utsettes for den og følge GDPR. Sjekk definisjonene før du bygger, og les artikkelen vår om personvern i KI-treningsapper for datasiden.

En ting til som folk blander sammen: en KI-opplysning er ikke en medisinsk ansvarsfraskrivelse. "Du chatter med KI" forteller ikke en kunde med skade, graviditet eller spiseforstyrrelse i historikken at hun bør oppsøke fagfolk først, og en medisinsk ansvarsfraskrivelse oppfyller ikke artikkel 50. Du trenger begge. Artikkelen vår om når en personlig trener bør henvise en klient videre hjelper med den andre.

Hva Trainera gjør her

TRAI, KI-assistenten i Trainera, forteller alltid brukeren at den er KI. Garmin-data som kunder synkroniserer til Trainera, brukes aldri av TRAI eller noen annen KI i Trainera. Hvordan TRAI fungerer for trenere og kunder, ser du på siden om KI-treningscoachen, og søsterartikkelen vår om hva en KI-personlig trener kan og ikke kan tar for seg coachingsiden.

Sjekklisten din for artikkel 50 denne uka

1. Skriv ned rollen din for hvert KI-verktøy du bruker eller selger: tilbyder, idriftsetter eller uavklart.
2. Tilbyr du en chatbot, åpne den som ny bruker og sjekk at aller første skjermbilde sier at den er KI, på hvert språk du støtter.
3. Fjern menneskenavn og bilder fra KI-personaer, med mindre KI-merket står rett ved siden av.
4. List opp alle funksjoner som genererer tekst, bilder, lyd eller video, og noter datoen de ble lansert. Alt som var i drift før 2. august 2026, trenger maskinlesbar merking innen 2. desember 2026.
5. For bloggen bestemmer du per artikkel: menneskelig gjennomgang med en navngitt ansvarlig, eller KI-merking.
6. Videreselger du KI under ditt merke, få fordelingen av pliktene i artikkel 50 inn i kontrakten.
7. Hold den medisinske ansvarsfraskrivelsen og KI-opplysningen som to separate, synlige meldinger.

Vil du ha en KI-assistent som sier at den er KI fra første melding? Se hvordan TRAI fungerer i Trainera.